Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
En historie forteller at to venner gikk i en ørken.
I løpet av turen begynte de å krangle, og den ene gav sin venn en
lusing. Han følte seg såret, men uten å si noe, skrev han i sanden
I DAG GAV MIN BESTE VENN MEG EN LUSING!
De gikk videre til de fant en oase, og der badet de.
Vennen som hadde fått seg en ørefik, var nær ved å drukne, men ble
reddet av sin venn. Da han hadde kommet seg, skrev han i en stein:
I DAG REDDET MIN BESTE VENN MITT LIV!
Vennen som hadde gitt ham en ørefik og reddet ham fra drukning,
spurte:
Da jeg slo deg, skrev du i sanden, og nå skriver du på en stein.
Hvorfor det?
Han svarte: Når noen gjør deg vondt, bør du skrive det i sanden, der
tilgivelsens vind kan slette det. Men når noen gjør noe godt, bør
du gravere det i en stein der ingen kan slette det.
